We skipped the light fandango
turned cartwheels 'cross the floor
I was feeling kinda seasick
but the crowd called out for more
The room was humming harder
as the ceiling flew away
When we called out for another drink
the waiter brought a tray

And so it was that later
as the miller told his tale
that her face, at first just ghostly,
turned a whiter shade of pale
She said, 'There is no reason
and the truth is plain to see.
'But I wandered through my playing cards
and would not let her be
one of sixteen vestal virgins
who were leaving for the coast
and although my eyes were open
they might have just as well've been closed

Tanker....

Mangler rett og slett energi og overskudd for tiden, tror mye av skylden kan legges
til jobben. Jobben som nattevakt har rett og slett slitt meg litt ut, og totalt ødelagt det jeg hadde av døgnrytme. Heldigvis er jeg nå på siste nattevaktsuke på en stund nå, og det er siste uke før
"nybygget" på jobben blir ferdigstilt og tatt i bruk. Fra nå blir det litt normaliserte arbeidstider, (Hvis mann kan kalle det normalisert å stå opp i 04-04.30 tida) iallefall til fellesferien er over.

Kanskje det da blir litt overskudd til å fortsette med oppussing av heimen, for her er det nok å ta fatt i.
Lysten til å rive ned og bygge opp er stor, synd er det da at energien mangler.

Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne!

Forsiden - Norsk Tipping

Forsiden - Norsk Tipping

I en film på Norsk-tipping.no som handler om hvordan en lotto trekkning blir til, viser mann hvor strengt dette med oppbevaring av disse mystiske lotto kulene er.

Der kommer det fram at ingen kan ta i kulene uten hansker.

Men se på reklame bildet på norsk-tipping.no da, der sitter ingen ringere enn Reidar Buskenes med en kule i hånden, og ja uten hansker!


Er det ingen sammenheng her? Er det så strengt som mann vill ha det til?

Blir vi tippere lurt på andre måter også?

VÅR!

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,

den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,

og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Guds kyrkja lysa skulde som høgt på berg ein stad,

med sumar utan kulde og utan solarglad.

Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned,

det hus som Anden hyser, ligg stødt i ljos og fred.

Men stundom kom då kulde på Herrens kyrkjemark,

det var som Gud seg dulde, og burte var Guds ark.

Det var dei myrke dagar, Guds ord var fåhøyrd segn,

og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn.

So sende Gud sin Ande som dogg på turre jord,

då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord.

Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn,

då lauvast det i lider, då livnar det i lund.

Då ljosnar det i landet frå fjell og ned til fjord,

då losnar tungebandet, då kved Guds folk i kor.

Då skin det yver strender som sol ein sumarkveld,

då gløder kring i grender ein heilag altar-eld.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!

Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,

alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.

Eg skriv koss dæ va, for deg ska eg ha!
Vart berre fleiping og rør alt eg sa.
Det va so dumt. Reinspikka vås!
Du kom.So gjikk alt i lås.
Eg såg eit hav,
der eg stod som ein båt på land.

Det va so mangt eg skulde ha sagt,
om eg hadde ord og makt.
At du æ som ein vårdags-flaum,
som ei elv eg såg i ein draum,
som eit hav.
Eg kjenne meg mest som ein båt på land.

Når eg æ i lage med deg
so bi alle orde burte for meg.
Som ein tosk står eg og hakka fram eit svar.
Eg kan 'kji gå, eg tåle 'kji sjå,
i lage med deg so bi eg so grå.
Som graset står eg ventande på ein ljå.

Kom med eit svar! Gjer båtplassen klar!
Finn ei mast og eit årepar!
Gje meg eit segl å sigla med,
no treng eg hjelpa frå deg.
Eg treng eit hav,
der eg står som ein båt på land.